Juvel.net

Så var det gjort.

Jeg sa jeg ikke skulle gjøre det. Ville ikke. Ville ikke nedlate meg til det.

Jeg tenkte at det var bare var fjas. Og ikke minst så tar det tid.

Men så har jeg altså blitt blogger jeg også.

Det syngende o-kjøkken

En kulturhistorisk artikkel presentert av Parnasset
Det var sent på våren 1983. På Oslos vestkant satt tre unge gutter: Lars, Lars og Øystein. Felles for disse guttene var at alle tre var ambisiøse orienteringsløpere. De sognet til klubber som Tyrving og Fossum, men siden ingen av dem var gode nok for 1.laget i de respektive klubbene, hadde alle meldt overgang til Lillomarka o-lag. Denne våren hadde guttene tatt eksamen artium, og de hadde bestemt seg for å begynne på NTH i Trondheim.
Sammen med en annen Lillomarkagutt, Jørn, flyttet guttene inn på et studentkjøkken på Moholt. Det lå da i kortene at et nytt såkalt o-kjøkken ble født. Og hva var vel da mer naturlig enn å kalle kjøkkenet for Lill-o..? Guttene gled rett inn i det fine o-miljøet i Trondheim.
Det er slett ikke uvanlig at det dukker opp nye o-kjøkken på Moholt. Men det som var så spesielt med Lill-o, var at guttene var svært musikalske. Sammen dannet Lars, Lars og Øystein et band, som de kalte for “The Lill-o’s”. Jørn tok rollen som produsent og tekniker. På folkemunne ble de bare kalt for “De Lillos”. Det skulle vise seg at akkurat denne gruppen ble en av de mest betydningsfulle i hele Norge. Det som fascinerte folk mest, var sangtekstene, som stort sett dreide seg om orienteringsløping.
På den tiden var ski-orientering en voksende idrett i Norge, og Lillomarka var en av landets ledende klubber. Derfor fortsatte guttene å løpe for denne klubben. Et par år senere syntes de imidlertid ikke at det var noe morsomt med sne lenger, og meldte følgelig overgang til NTHI. Det var dette som skulle sette fart i deres karriére. I 1986 kom debut-LP’en, “Løper avgårde”. Den ble skamrost av kritikerne, kanskje mest på grunn av det tiomilsrelaterte tittelsporet:

 
Det er her helt tydelig hvor sterkt inntrykk den tradisjonsrike stafetten har gjort. Flere andre kutt fra debutalbumet omhandler Tiomila. Blant disse er kjempehit’en “Tøff med sixpence”, som er en hyldest til NTHI-løpernes uniform på TIO: Frakk og sixpence (evt. ESSO-caps). På den tiden var det faktisk viktigere å ta med dette enn å ta med sovepose. Sangen har tre vers. Det siste av dem er myntet på såkalte “judas’er”.

 
Tiomila ble offer for kritikk i en annen sang. “Nå som vi alle sammen er forskjellige, blir det bare bråk og tull og tøys”, sang Lars, og levnet ingen tvil om at det var gaflingssystemet han siktet til. Men dersom man kuttet ut gaflingssystemet fikk man et problem med såkalt “henging”. Dette temaet ble tatt opp i låten “mine øyne”:

 
Det går frem av teksten at Lars prøvde å unngå å henge. Men han var ikke så stø til å orientere, så noen ganger ble det til at han brukte alt for lang tid i skogen. Dette avslører han i sangen “Hei, jeg er tilbake”. Der sier han på sin karakteristiske måte:”Det å være fornøyd, og ikke synes synd på seg selv, ser faktisk ut til å være en kunst som tar hele livet å lære for noen, mens andre igjen er født med talent.” Han regnet ikke seg selv blant den siste gruppen. Derfor ble han med i UK i NTHI, slik at han kunne sette seg selv på det beste laget. I sangen “UK’s vise” (også kjent som “LaLaLa”) tilkjennegir han at dette kunne gi samvittighetskvaler. Sangteksten står senere i denne artikkelen.
Det neste albumet fra De Lillos het “Før var det morsomt med sne”, og handlet som kjent om ski-orientering. Men også her var det klassiske sommer-orienterings-sanger, som f.eks. “Hun har gått seg vill”, hvis tekst er gjengitt senere i artikkelen. På denne platen røper guttene også interesse for andre idrettsgrener. Dette blir det spesielt gitt uttrykk for i sangen “Drillo”, som handler om den omdiskuterte fotballtreneren:

 
Tittelsporet til De Lillos sitt tredje album, “Hjernen er alene”, handlet om o-ferdighetene til en ny Øystein, som hadde overtatt hybelen til Øystein. Vi kan sitere følgende fraser: “Hjernen er alene, den har null kontakt med benet”, “selv om jeg går og går, så kommer jeg ikke nærmere”, og “Jeg løper ned mot klippene, men havet er forsvunnet. Jeg roper om hjelp, selv om jeg vet at ingen vil høre meg”. Den nye Øystein ble av naturlige grunner omtalt som “Den feite mannen”, og derav fikk Lars idéen til følgende tekststrofe: “Den feite mannen ser på meg og sier: Hva om du og jeg tok en tur til månen sammen”. Men Øystein gjorde nytte for seg, for han var både snill og smart, og vasket sokker om trengtes. Og det gjorde det jo.
Guttene trente vanligvis jevnt om vinteren, men de var ofte skadet og syke. Dette førte gjerne til panikktrening før sesongen begynte, noe som var tilfelle da Lars skrev “Hastesangen”:

 
Tittelen “Hastesangen” kan for noen gi litt andre assosiasjoner enn vårtrening. Og som orienteringsband flest, hadde også De Lillos sangtekster som belyste de mer tabubelagte områdene av vår hverdag. Den mest kjente av disse sangene er “O-do”, hvor orienteringsløpernes primitive toalettsystem blir hyldet:

 
Den neste platen guttene ga ut, var inspirert av Lars sitt ansiktsuttrykk etter å ha kommet i mål etter gampeløpet i Hu og Hei. “Svett smil” heter platen, og inneholder strofer som: “Det er ikke langt, bare førti mil, gjennom død skog, over fjell og myr”. Platen egnet seg best for de ekstreme o-entusiastene, og ble ikke den store slageren.
Større suksess ble det med “Varme mennesker”, der tittelsporet omhandlet o-miljøet i NTHI. Dette miljøet ble ytterligere skildret gjennom sangen “Maritim lykke”, der Lars hentet inspirasjon på Jukolabåten i 1989. Det virket som om lytterne ble rørt over en slik seiersglede. I tillegg var det nok mange som kjente seg igjen i de litt mer dystre låtene, som alle ble skrevet i forbindelse med løp der guttene gjorde det dårlig. Blant disse låtene er: “Synd”, “Hva så”, “Den irriterte sangen” og “Klokken er mye nå”. Det går hele tiden klart frem hvor hardt det er å være den som taper, når det her i verden er så altfor mange vellykkede menn. Men også dystre låter kan ha lykkelig slutt, sånn som i “Nittenåttifire”, som er en musikalsk mimrestund etter tiomila i 1984. TIO-turen hadde et eget romantisk preg det året, ettersom NTHI ikke bodde på hotell, men istedet lå i telt. Sangteksten er gjengitt i denne artikkelen.
Etter dette har det vært stille fra Lill-o-gutta, inntil de ifjor høst startet et comeback. Enda en Lars har nå flyttet inn på kjøkkenet, og meldingen de ga var klar og utvetydig: “Når du en gang kommer, neste sommer, skal vi atter være der!”. Ryktene sier at de skal på påskesamling i Danmark, og løpe et løp i Aarhus på langfredag. Så gjenstår det å se om dette inspirerer dem til å lage flere plater med orienteringstekster. Det trenger verden, så vi krysser våre fingre.

På de neste sidene skal vi studere en rockelegende. Elvis Presley (født 1935, død 1977, fortsatt død) er blitt kalt ‘the king’ av sine fans. I årene etter sitt gjennombrudd satte han sitt preg på hele den vestlige verden. Personen burde være kjent for de fleste. Alle vet at Elvis var rockesanger. Mange vet at han var skuespiller. Men det de færreste vet, er at han også var orienteringsløper. Det er denne delen av livet hans vi vil se nærmere på i denne artikkelen.

Vi tok utgangspunkt i noen Elvis-CD’er vi hadde liggende. Der er ikke Elvis selv som har skrevet alle tekstene, men det er tydelig at han har valgt seg sanger som handler om livet i skogen. Vi vil gå gjennom tekstene i kronologisk rekkefølge, og begynner da med vintertreningen. ‘In the ghetto’ handler om gateløping i nærmiljøet:

As the snow flies

On a cold and grey Chicago morning another child athlete runs around in the ghetto

Det går tydelig frem av teksten at Elvis la stor vekt på treningen. Elvis trente hele året, og gjerne to ganger om dagen. Dessverre var det sne om vinteren der han bodde, så han ble aldri så god som han kunne ha blitt. I ‘In the ghetto’ går det tydelig frem at han drømte om å stå øverst på seierspallen.

Når sesongen nærmet seg, var det på tide å skaffe seg det rette utstyret. Ok Graceland Runners hadde ingen sponsorer, og det var vanskelig å skaffe orienteringsutstyr, så det han hadde tok han godt vare på. Dette gir han uttrykk for i den kjente låten ‘Blue SWEDE shoes’. Orienteringsutstyret i 1958 var ikke så forhistorisk som man kanskje kan tenke seg. Faktisk hadde man allerede da tommelkompass, som Elvis kjøpte på postordre fra Silva. Dessverre hadde de det samme problemet med tommelkompass som vi har nå: De knuser. Dette ga Elvis uttrykk for i låten ‘Return to sender’:

Return to sender

Refr. ———

Denne sangen var egentlig tragisk, og vi skjønner hvorfor Elvis hadde kontrakt med plateselskapet SUN. Men problemene med utstyret klarte han å overvinne, så når det nærmet seg o-sesongen var det bare en ting som stod i hodet på ham: TIOMILA. Sammen med ni andre løpere fylte han opp laget til OK Graceland Runners. Gjennom hele sesongen forberedte han seg til nattløp, og denne konkurranseformen fascinerte ham. Det gav ham inspirasjon til sanger som ‘One night’ og den meget kjente ‘Are you langsom tonight’. Til TIO skrev han sangen ‘It’s now or never’:

It’s now or never

Its now or never, I can hardly wait

Det som er tydelig i denne sangen, er at Elvis lot seg rive med av stemningen rundt TIO. Som man ser mot slutten av sangen, var det ikke banebrytende at TIO ble flyttet i 1993 (pga. TWAR). I 50- og 60-årene ble TIO flyttet stadig vekk. Man kan undre seg hva slags personer som holdt ut med stafettløperen Elvis. De fleste andre etappene ble beslaglagt av bakgrunnskoret hans - The Jordanaires. Oversatt til norsk ble de kalt for ‘de jordnære’. Dette var en treffende beskrivelse av orienteringsløperne på den tiden (jfr. C.J.Sommerfeldt: Orienteringsboka, 1946).

Elvis var ofte nervøs foran viktige konkurranser. Derfor sang han ‘Fever’. Nervøsiteten klarte han å overvinne, men i sangen, men i sangen ‘Stuck on you’ innrømmer han at han kunne miste hodet, og henge. Vi har valgt å ikke tolke denne sangen ytterligere, men heller bringe teksten til en sang han pleide å synge når han var kommet i mål: ‘I’m all shook up’. Sangen ble laget etter tiomila i 1961, da han tapte betydelig med tid på sin etappe.

Well, I missed my goal, what’s wrong with me

Det er tydelig at Elvis mer enn ofte tyr til dårlige unnskyldninger. Dette gjør seg også gjeldende i sangen ‘I got sting’, eller på norsk: ‘Jeg fikk hold’.

Elvis levde i tiden før doping ble forbudt. Dette ble hans bane. Han dopet seg for å oppnå bedre resultater, og døde som narkoman i 1977. Dette har gitt ham et noe usunt rykte. De som kjente Elvis vet at ryktene langt fra var sanne. Elvis var nemlig kostfanatiker. Akkurat som Jøgge var han vegetarianer. Dette ga han til kjenne gjennom megahiten ‘Hot dog’. En sang som like gjerne kunne vært skrevet fra Jan Einar Thorsen til Kjetil Andre Aamodt, men Elvis var først ute:

You eat nothing but a hot dog

Yeah, you ate my puppy and you ain’t no friend of mine

Dersom du ble overrasket over at Elvis løp orientering, får du vel sjokk når vi forteller at også Priscilla Presley var bitt av o-basillen. Vi trodde det ikke selv. Men sanger som ‘Hard headed woman’ feide all tvil til side. Det viser seg at Priscilla hadde slakke ankler, og dette hemmet hennes o-karriere. Først i 1963, da sportstapen ble oppfunnet, kom hun med som aktiv. Bruken av sportstape var imidlertid ikke uproblematisk hjemme hos Presley, noe som går frem av sangen ‘Don’t':

Those long black hairs all over the bathroom so just don’t

Som alle vet, ble Elvis og Priscilla skilt, og det forundrer oss ikke om årsaken ligger i nettopp denne sangteksten. Elvis døde 42 år gammel, men før den tid rakk han å synge mange o-låter. Vi husker spesielt ‘Wooden heart’, hvor han tilkjennegir sin kjærlighet til skogen. Blant andre kjente sanger kan vi nevne ‘Wild in the country’ og ‘Peace in the valley’.

Vi lar nå Elvis få hvile i fred, og vil for alltid huske ham som en ivrig og entusiastisk o-løper.

Hilsen Parnasset

Trallallallala….

Er ikke denne fin?

Trallala

Dette er min tredje post

Dette er brødteksten…