Løsningsforslag (Oppgave 5)

Hei, Sensor.

I den private sektoren er det i utgangspunktet akkurat så enkelt som beskrevet i oppgaveteksten. Når du inngår en arbeidsavtale har du bare deg selv å skylde på om du ikke har bedt om en lønn du mener er rettferdig. Akkurat som arbeidsgiver ikke har noen andre enn seg selv å skylde på dersom de mener du får for høy lønn. Den store fordelen med denne måten å fastsette lønn på er enkelheten. Det kreves ikke et stort byråkrati for å få det til å fungere.

Komplikasjonene i det private oppstår når arbeidsmarkedet er forskjellig innenfor forskjellige yrkesretninger. Innen en sektor kan det være så vanskelig å få jobb at bedriften kan diktere hva du må ta til takke med i lønn hvis du vil jobbe der. Det kan til og med være slik at det i praksis ikke finnes noen alternativ arbeidsgiver, og i stedet for å kreve den lønnen du mener er rettferdig, takker du ja siden du er redd for å måtte gå arbeidsledig. I en annen sektor kan situasjonen være motsatt. Bedriften kan ha vanskelig for å skaffe folk, og går med på dine – noen ganger uforholdsmessig høye – krav om rettferdig lønn og mer til for å unngå at du velger en annen arbeidsgiver i stedet.

Dette kalles et marked, og er i tråd med hva mange hobbyøkonomer mener er rettferdig. Det er én av de 16 fordelingsmåtene jeg nevnte i mitt svar på oppgave 4. Merk likevel at tilhengerne av alle de andre 15 fordelingsmåtene vil synes at dette er mer eller mindre urettferdig.

Den store ulempen med markedsfastsettelse av lønnen er at man vil få en fremvekst av spesialister som er gode til å forhandle men dårlige til å jobbe. De vil få bedre lønn enn de som er gode til å jobbe men dårlige til å forhandle. Dermed vil man også på denne måten oppnå en urettferdig fordeling. Arbeidstakerne vil i større grad oppmuntres til å spesialisere seg på forhandlingsteknikk enn å fordype seg i verdiskapende aktiviteter. Det er negativt for samfunnet som helhet.

Til tross for svakheten med en markedsstyrt lønn, er det kanskje et av de beste alternativene vi har. Dette begrunner jeg med at det kreves lite byråkrati for å få systemet til å fungere. Alle former for fordeling som du selv mener er rettferdig vil bli dekket av at det er opp til deg selv å kreve den lønnen du selv mener er rettferdig. Det som under andre fordelingsformer ville kunne blitt kalt for korrupsjon, vil ved markedsstyring i større grad være en del av systemet – og dermed ikke være et like stort problem. Men: Forutsetningen for at dette skal fungere på beste måte, er at det til enhver tid finnes alternative arbeidsgivere, alternative arbeidstakere og at markedet er transparent på den måten at du alternative arbeidstakere blir vurdert på samme premisser. Slik er det ikke nødvendigvis i dag.