Løsningsforslag (Oppgave 7g)

Hei, Sensor.

Statistikkene viser at påstanden er sann. Kvinner gjør mer husarbeid enn menn.

Nå skal jeg være forsiktig med å skjære alle over en kam, eller tillegge et kjønn bestemte egenskaper. Men min erfaring så langt i livet er at kvinner later til å ha en lavere terskel for å akseptere rot enn hva menn har. Menn som lever alene lever ofte i hva kvinner ville kalle en svinesti, mens mennene ”couldn’t care less”.

Fra grunnen av finnes det arbeid som både menn og kvinner ser som nødvendig. Men ved et visst nivå er mennene fornøyde, mens kvinnene fortsatt ser mye arbeid som de mener må gjøres. Dermed slutter mennene med å utføre husarbeid når terskelen er passert, mens kvinnene fortsetter med oppgaver som mennene mener er totalt unødvendig og bortkastet.

Diskusjonen om husarbeid i de tusen hjem blir fort da oppfattet av mannen som at kvinnen sier: ”Nå har jeg brukt mange timer hver dag på å gjøre unødvendig og totalt bortkastet arbeid. Det er urettferdig at jeg må gjøre alt det unødvendige og totalt bortkastede arbeidet. Kan ikke du også bruke mange timer på å gjøre unødvendig og totalt bortkastet arbeid, slik at vi deler likt på det?”. Mannen på sin side skjønner ikke hvorfor man på død og liv skal gjøre alt dette unødvendige og totalt bortkastede arbeidet, men kryper noen ganger til korset og sier ”Ja, kjære” og gjør det for henne. Men fordi han fortsatt synes det er unødvendig og totalt bortkastet, vil han benytte første og beste anledning til å la det være.

Jeg må legge til at noen ganger er rollene byttet om, men statistikkene viser at det jevnt over er kvinnene som føler størst behov for å ha det ryddig rundt seg. Noe som kan tyde på at det bunner ut i noe biologisk.

Så hva er kvinnesak i dette perspektivet? Er det å fronte noe som for mannen høres ut som: ”Mens mannen prioriterer jobb mesteparten av tiden, prioriterer vi i større grad unødvendig og totalt bortkastet arbeid i hjemmet. Det mener vi at vi skal ha kompensert for, og vi vil at mannen også i større grad skal prioritere unødvendig og totalt bortkastede oppgaver fremfor jobb.”. Ville det ført frem? Neppe.

Jeg tror ikke det er veien å gå. Det vil i hvert fall ikke føre frem. Jeg tror det beste kvinnen kan gjøre er å lete seg frem til en mann som har noenlunde samme terskel som henne når det gjelder å akseptere rot. Det er like naturlig som å finne frem til en mann som har sammenfallende interesser på andre områder i livet. Det vil redusere utvalget av menn, og jeg selv vil da trolig være totalt utelukket, men det er nok den mest naturlige tingen man kan gjøre. Alternativt kan man akseptere at man har forskjellige behov, og innse at ”behovet til ryddighet er mitt eget behov, og da må jeg selv belage meg på å bekoste det.” eventuelt: ”når mannen min rydder like mye som meg, gjør han det fordi han er veldig glad i meg, for han selv har ikke noe spesielt ønske om å ha det så ryddig”.