Løsningsforslag (Oppgave 8)

Hei, Sensor.

I den grad kvinnediskriminering i arbeidslivet bygger på et holdningsproblem, vil den eneste måten å endre på disse holdningene være å få kvinner ut i arbeidslivet, slik at kvinner kan vise at kvinner kan. Da vil holdningene endre seg.

Dersom holdningsproblemet allerede gir seg utslag i diskriminering av kvinner ved ansettelser eller forfremmelser, vil det i noen tilfeller kunne være gunstig å motvirke konsekvensene av slike holdninger ved å for eksempel kvotere inn kvinner. Kanskje er det slik i noen yrker at holdningene sitter så dypt at kvotering er eneste inngangsport kvinner har til å kunne slippe inn og få sjansen til å vise at de kan.

Dersom en bedrift har holdninger som utelukker kvinner i fremtredende stillinger, har de i realiteten redusert sitt utvalg til å bare være 50% av befolkningen. Ved å endre holdninger, vil de ha dobbelt så mange kandidater å lete igjennom for å finne den rette personen for jobben. Dette vil igjen føre til at de i mange tilfeller vil ende opp med en enda bedre kandidat enn om de begrenset utvalget til å bare gjelde menn. Sånn sett vil det være svært gunstig for bedriftene å gjøre noe aktivt for å kvitte seg med kvinnefiendtlige holdninger.

Jeg tror den eldre generasjon ser bedre nytten av kvotering enn den oppvoksende generasjon, siden den eldre generasjon i større grad har erfaring med denne type holdningsproblemer. Den yngre generasjon har vokst opp i et samfunn der de fleste ulike stillinger har kunnet være besatt av både kvinner og menn, og har derfor ikke i samme grad fått grobunn for diskriminerende holdninger.

Når dette er sagt: Kvotering vil i de fleste tilfeller føre til at den beste kandidaten vrakes til fordel for en kandidat som ikke er like bra. Det er uheldig for den bedriften det gjelder. For selv om man gjerne skal være likestilt, er det kravet om likebehandling og like muligheter som bør ligge som grunntanke i likestillingsarbeidet. Kvotering bryter mot disse prinsippene.

Videre vil det være sånn at om en dårlig kvinnelig kandidat kvoteres inn i styrer kun fordi hun er kvinne, vil man ende opp med at det faglig svakeste leddet i styret er nettopp denne kvinnen. Man risikerer at kvinnen gjør en dårlig jobb, siden hun ikke er like skikket til jobben som de andre kandidatene. Dette bryter med intensjonen om å få kvinner inn i styrene for å vise at kvinner kan. I realiteten vil svake faglige kvinner ved kvotering bygge opp under holdningene om at kvinner ikke egner seg til slikt arbeid. De vil rett og slett ”bevise” at kvinner ikke kan. Sånn sett kan man si at kvotering iblant kan virke mot sin hensikt.

Med bakgrunn i ovenstående mener jeg at kvinnesaksforkjempere bør være svært forsiktige med å bruke kvotering. Det kan ha en hensikt i noen tilfeller hvor holdningene er ekstremt kvinnefiendtlige, og da vil det også være gunstig for bedriften å kvotere. Med ”ekstremt kvinnefiendtlige holdninger” menes her kjønnsdiskriminerende holdninger av en slik art at gode kvinnelige kandidater blokkeres fra bestemte stillinger. I øvrige bedrifter, derimot, vil kvotering kunne være ødeleggende for bedriften og også ødeleggende for likestillingsarbeidet. Derfor tror jeg at vi om 20 år – når representantene for de mest kvinnefiendtlige holdningene har gått av med pensjon – ikke lenger vil se eller ha behov for kjønnskvotering.

En liten anekdote til slutt: Dersom man innen idretten innførte albanerkvotering, slik at det på alle fotballag skulle innkvoteres minst én albaner, ville realiteten for de aller fleste fotballag være at akkurat denne albaneren var den dårligste på laget. For all del, mange steder ville han ikke vært det, men på grunn av kvoteringens natur, ville han på flesteparten av lagene være den dårligste. Hipp hurra, han fikk spille. Et fremskritt for albanere? Neppe. Det ville føre til at det ble allment akseptert – som en standard – at albaneren på laget er den dårligste, og som en følge av dette igjen: en oppfatning om at albanere er dårlige fotballspillere. Det vil ikke albanerne være tjent med på lang sikt. Hvorfor skulle det være annerledes for kvinner?